tirsdag 5. januar 2010

I gjengrodde øyeblikk


Veldig feminint, lar jeg den 35 år gamle kroppen min, synke ned i vannet. Langsomt. Ikke fordi det passer sånn, men fordi det er noe inn i h.. varmt. Vannet består av rekke skum og såpegreier, shampo, og oil- stuff som står i hjørnet på badekaret. Sikkert noe spa greier kona har sløst penger på. Det lukter godt, det må innrømmes. Vannet omsvøper kroppen. Det er så varmt, en skulle tro jeg hoppa ned i en sovepose med innvendig spikerfòr. Men så går det over. Hva skjedde? Ble spikrene der nede til masserende q-tips? Hånden rekker akkurat bort til sitteplaten i hjørnet på karet, der cognac-glasset står med Remy Martin Champagne Cognac oppi. Vidunderlig drikk for guder, munkerog engler. Fontener med superlativer og lys, følelser og fysiske endringer i løpet av de korte øyeblikkene som det tar å innta en slurk, la den rulle inn over tunga, fine småbølger som stillehavet over de karibiske øyer. I hånden sitter jeg med en slitt utgave av På Gjengrodde Stier. I julen har jeg virkelig kost meg. Hele Matrix trilogien gikk unna på en og en halv Bukkøl, en 4 cl. cognac, halv pose potetgull, 5 porsjoner med General. Latteren satt ikke langt unna da serien Faulty Towers rullet over skjermen. 2 bøker har jeg også lest.3 bøker med Pondus. Alt dette innimellom en over middels HYPER femåring med 3 Hummere i samlingen, et blinkende kassapparat, overnattingsbesøk hos god familie med ytterlige 3 unger, en god og glad svigerkusine med kronisk munndiare og stor begeistring for kull som redskap i tegneblokka. Bål og pølsekos i 12 minusgrader fikk vi også rom for i jula. Mens en glødende vintersol fargela himmelen over oss. Vinterkyss fikk en ny betydning, og omgangssjuka var glemt. Nye bekjentskaper ble det også i julen. Koselige og flotte folk alle sammen rundt en død fugl på bordet. Og når jeg tenker etter, hvordan rakk vi alt dette på ei langsom uke som langtfra var travel? Aner ikke akkurat nå, men det spiller ikke noen rolle i "i dette nu". For julen fikk vi med oss med suksess. Fordi alle var gode og fornøyde. Det var samholdet som betydde noe. Og da får man ta det med seg, før de gror igjen, blant kjasete hverdagsproblemer over pizza, fiskekaker, skatt og ombygging av hus og fjøs. Jeg digger livet. Ikke våg å kom med noe annet.