tirsdag 7. desember 2010

Grand Champagne in veritas

Jeg legger flaska på underleppa, og kjenner umiddelbart det brune brennevinet sette broddene sine i smaksløkene, og varmen bre seg. Dekadent, som det så fint ble uttalt for noen behne år siden, blir dette en fin miks med de to paracet'ne jeg la inn på for litt siden. Nakken har roet seg litt nå. Gleder meg til å ta fatt på rødvinsflaska etterpå. og tenner uten bekymringer en Marlboro her jeg sitter i badekaret. Gotta serve somebody over det integrerte høytalersystemet, trådløst fra stua. Bob Dylan. Det føles godt å tjent min frue, mine to barn. med mat, ved og varme.

Og bråvåkner. i nuet. I badekaret. uten grand champagne cognac. uten kone. uten marlboro....
kona har lagt seg. legger flaska på underleppa igjen her på stua. Dahls Julebrus.
ja, skitt... brunt det og. Og tjener nissen...

søndag 14. februar 2010

Tanken er fri. FN RAPPORT SLÅR SPREKKER

Jeg kaster en pris med snus ut vinduet. Trykker gasspedalen ned, og lar de åtte sylinderne jobbe frem et godt turtall. De suger til seg næring på 95 oktan, det går kanskje 2 liter i timen. Brølet som vekkes, er ikke panikkrelatert. det bare stiger fra et dypt sted. Volum.
I øyekroken registrerer jeg syklisten som beregner å rekke over veien ved fotovergangen før meg, men jeg bestreber meg å feilberegne for ham. ... han vakler tilbake, mister kontrollen og ender i grøfta på den andre siden av fortauet. Jeg er fri.

tirsdag 5. januar 2010

I gjengrodde øyeblikk


Veldig feminint, lar jeg den 35 år gamle kroppen min, synke ned i vannet. Langsomt. Ikke fordi det passer sånn, men fordi det er noe inn i h.. varmt. Vannet består av rekke skum og såpegreier, shampo, og oil- stuff som står i hjørnet på badekaret. Sikkert noe spa greier kona har sløst penger på. Det lukter godt, det må innrømmes. Vannet omsvøper kroppen. Det er så varmt, en skulle tro jeg hoppa ned i en sovepose med innvendig spikerfòr. Men så går det over. Hva skjedde? Ble spikrene der nede til masserende q-tips? Hånden rekker akkurat bort til sitteplaten i hjørnet på karet, der cognac-glasset står med Remy Martin Champagne Cognac oppi. Vidunderlig drikk for guder, munkerog engler. Fontener med superlativer og lys, følelser og fysiske endringer i løpet av de korte øyeblikkene som det tar å innta en slurk, la den rulle inn over tunga, fine småbølger som stillehavet over de karibiske øyer. I hånden sitter jeg med en slitt utgave av På Gjengrodde Stier. I julen har jeg virkelig kost meg. Hele Matrix trilogien gikk unna på en og en halv Bukkøl, en 4 cl. cognac, halv pose potetgull, 5 porsjoner med General. Latteren satt ikke langt unna da serien Faulty Towers rullet over skjermen. 2 bøker har jeg også lest.3 bøker med Pondus. Alt dette innimellom en over middels HYPER femåring med 3 Hummere i samlingen, et blinkende kassapparat, overnattingsbesøk hos god familie med ytterlige 3 unger, en god og glad svigerkusine med kronisk munndiare og stor begeistring for kull som redskap i tegneblokka. Bål og pølsekos i 12 minusgrader fikk vi også rom for i jula. Mens en glødende vintersol fargela himmelen over oss. Vinterkyss fikk en ny betydning, og omgangssjuka var glemt. Nye bekjentskaper ble det også i julen. Koselige og flotte folk alle sammen rundt en død fugl på bordet. Og når jeg tenker etter, hvordan rakk vi alt dette på ei langsom uke som langtfra var travel? Aner ikke akkurat nå, men det spiller ikke noen rolle i "i dette nu". For julen fikk vi med oss med suksess. Fordi alle var gode og fornøyde. Det var samholdet som betydde noe. Og da får man ta det med seg, før de gror igjen, blant kjasete hverdagsproblemer over pizza, fiskekaker, skatt og ombygging av hus og fjøs. Jeg digger livet. Ikke våg å kom med noe annet.