HUMAN INNESTEMME

Akkurat når jeg tror at mitt prosjekt innestemmen, utestemmen kanskje var litt ... ja jeg vet ikke, ja da, trer en reddende engel frem, og brøler ut den innerste stemmen. Den stemmen som er bak den indre stemmen som du tror du har fra før. Under der, ligger en stemme til. Og den kom frem fra Kari Vigeland, Human Etisk Forbund. Det står tidl. Generalsekretær. Om det betyr hun lenger ikke repr. HEF vites ikke. HEF på sin side bekrefter at Vigelands uttalelser står hun for alene. Men uansett, hva sier Vigeland? Hvordan tolkes Vigeland?

Vigeland sier; "Dei aller eldste på norske sjukeheimar må på eit tidspunkt slutte med pillane og døy framfor å ta ressursar frå unge generasjonar."

INHUMANT, sier blant andre Laila Dåvøy. og flere mer.

Det er ikke å komme fra, at vi er redde for døden. Så når en eldre kvinne eller mann på 97 år, ligger i sengen på rom 304, gapet roper taust mot taket, et hviskende pust sykepleieren, en bønn om å forlate komplikasjonene, CO2 tilførselen, og den fargerike dosetten som holder ham i live. Innenfor øyelokkene, snurrer filmen fra et apparat som knirker rustfullt bilder i sepia, heimen som han kom fra, kjøkkenbordet og gampen fra heia. og tenker han vil dø der.

Jeg selv gråter ikke i begravelser til eldre mennesker. Klarer ikke å presse frem en tåre. Kynisk mener noen. Kaldblodig og følelsesløs, sier andre.
Men nei, jeg synes ikke det. Men jeg føler at når eldre mennesker dør, er de kommet i mål. Løpet er ferdig. Kanskje var det noen dårlige minner, men det er de gode minnene som tas frem. Den eldre hadde det vondt på slutten, men nå er den eldre ingenting. For noen den eldre hos Jesus, og mener de har det godt nå, mot smertene eller fortvilelsen i intettilstanden den eldre hadde på slutten. Mine erfaringer fra sykehjemmet når jeg arbeidet der, forøvrig en av de beste jobbene jeg har hatt, var de gode minnene, all den visdommen som omga meg, kjærligheten. Og bitterheten. Smerten. Diagnosene. Våkevaktene jeg hadde. Tårene jeg tørket fra kinnene deres. bønnene om å få slippe. Knokene som klemte så hardt de greide, men som i virkeligheten var som en fønvind. Fordi de ikke klarte mer. Et langt liv ba om å få bli avsluttet, for de hadde sett og hørt seg mett på omgivelsene. Livet dreide seg om å få fuktpinner med en touch av sitron over leppene, intravenøse pip fra monstermaskiner(De ble oppfattet som det)Hud som lenger ikke gjemte ribbein. Koldbrann.

Mange eldre ber om å få dø. Mange eldre blir holdt i live med vår vitenskap og makt og evne til å holde å redde liv, men skal vi bruke disse ressursene på siste pust. Blir som å tisse for varmen på kort sikt ikke sant? Den eldste i verden når stadig nye høyder, men hvorfor det?

For meg virker som om Vigeland spør samfunnet, om for hvor høy pris skal vi verdsette et liv som ble avsluttet i går? Vigeland tør og Vigeland spør.

Fritt Ord Prisen til Vigeland sier jeg. Og kan se poenget hennes. Folk må få gå når moder jord kaller.